Hva er de viktigste forskjellene mellom OEM- og ODM-produksjonsmodeller?

La oss være ærlige – hvis du er en merkevare som ønsker å produsere strikk eller vevd klær som T-skjorter, poloskjorter eller hverdagsbukser, kan det være vanskelig å velge mellom OEM og ODM. Selv om begge modellene kan få produkter produsert, skiller de seg mye fra hverandre når det gjelder hvem som lager designet, hvor mye involvert du er i prosessen, og hvem som eier immaterielle rettigheter til klærne. Yingyan har eksportert til det japanske markedet i over 10 år, og benytter seg av begge modellene daglig. For eksempel, produserer han egendesignet OEM-strikk for japanske merker, og tilbyr ODM-design til kunder som ønsker raskere leveringstider. Å kjenne de vesentligste forskjellene er avgjørende for å forstå hvordan du velger den beste modellen for ditt merke, basert på din budsjett og tidsplan. La oss fokusere på de viktigste forskjellene ved hjelp av reelle eksempler basert på måten Yingyan opererer på.

Designeierskap: Hvem bestemmer hvordan produktet ditt ser ut?

Hovedforskjellen mellom OEM og ODM handler om designkontroll. Med OEM (Original Equipment Manufacturing) kommer kunden til oss med et fullstendig utviklet design – alt fra halskantdetaljer på en T-skjorte til broderi på en POLO-skjorte. Tenk "Du tegner det, vi lager det". For eksempel kan en japansk kunde sende et detaljert design sammen med instruksjoner for garnblanding for en fukttransporterende genser (siden tilpasset stoffproduksjon er en egen tjeneste som starter med valg av garn). Yingyan er svært nøyaktig når det gjelder å følge design, og sikrer at produktet samsvarer med kundens visjon, at det endelige stoffet består Japans JIS-stofftester og tredjepartsinspeksjon.

Med ODM (Original Design Manufacturing) lager produsenten først designet, og kunden velger ett eller ber om små endringer. Ofte bruker Yingyan ODM for kunder som ikke har interne designere, og utvikler egne strikk- og vevdvevdesign. For eksempel, hvis en kunde etterspør en ny serie med hverdagsbukser og ikke har noe design, kan Yingyan vise dem design av hverdagsbukser med ulike lommetyper og forskjellige materialer (stretchvevd stoff og mykt strikk). Kunden kan velge ett av designene og be om å endre fargen – fra mørkeblå til svart – og legge til et lite logo. Kunden trenger ikke å lage et fullstendig design, noe som er en avgjørende faktor. Viktig å merke seg er at Yingyan eier det opprinnelige designet med mindre kunden betaler ekstra for å få uavhengig lisens på designet.

For merker er dette forskjellen veldig viktig. Japanske kunder, som ofte har svært strenge designkrav, foretrekker OEM fordi det gir dem full kontroll over designet. ODM er mer attraktivt for kunder som ønsker å raskt lansere et produkt, som små selgere på Amazon, fordi det sparer tid som ellers hadde gått med til å utforme fra bunnen av.

Kundeinvolvering: Hvor stor grad av bidrag ønsker du?

OEM- og ODM-modeller skiller seg også fra hverandre når det gjelder hvor mye innsats en kunde må legge ned, og hvor mye kontroll kunden får over det endelige produktet. Med OEM er kunden involvert fra starten og gjennom hele prosessen. Det handler om mer enn bare å sende inn et design. Kunder godkjenner også stoffer, signerer av på testløp, og tilpasser til og med detaljer som trådfargen på gensere. For eksempel, hvis en kunde bestiller 500 tilpassede POLO-skjorter med eget varemerke, vil de først se på et eksemplar av POLO-skjorten for å sjekke at logoen sitter riktig og at stoffet er som forventet. Spesielt når kunder har mindre ordre, som minimum 100 stykker, er fleksibiliteten ved småserier svært nyttig, da de kan gjennomføre hele OEM-prosessen uten store kostnader.

ODM krever mindre innsats fra kunden enn andre alternativer. Mye av arbeidet utføres av produsenten før kunden blir involvert. Yingyan kan bruke uker på å utvikle en ODM-serie med bomullsfylte jakker, der han tester ulike stoffer, justerer snittene for passeform og sikrer at de oppfyller japanske kvalitetsstandarder, før han viser dem til kundene. Når kundene kommer inn, velger de bare det de foretrekker og ber om små endringer (som et annet fôrmateriale). Kundene trenger ikke å bekymre seg for noen av stofftestene eller passeformjusteringene, fordi Yingyan har tatt fullt ansvar for dette. Dette er ideelt for kunder som ikke har tid eller kompetanse til å håndtere alle detaljene – for eksempel et nytt detaljhandelsmerke som ønsker å utvide med strikk og vet lite om stoffer og vevemønstre.

Ulempen med ODM er at det gir minst mulig kontroll. OEM gir deg mest kontroll, noe som betyr større innflytelse på designet, men krever tid og innsats for å håndtere design- og godkjenningsprosessen. ODM fjerner mest tid, men da må du gi slipp på visse detaljer (for eksempel kan du ikke fullstendig endre Yingyans ODM-design for en parakjole).

Hvem eier designet etter produksjon: Intellektuell eiendom

I klærindustrien som er integrert i det japanske markedet, er passende bruk av varemerker bemerkelsesverdig siden japanske merker ikke deler sine design. Dette er et annet område der OEM og ODM skiller seg skarpt fra hverandre. I OEM eier kunden all immateriell eiendomsrett knyttet til designet. Dette betyr at Yingyan ikke kan gjenvinne en kundes japansk skreddersydd genser og bruke den for et annet merke, selv om en annen kunde ber om noe lignende. Kundens design er deres eiendom, og Yingyans ansvar er å reprodusere det. Dette gjelder spesielt for merker som har unike design, som den limiterte utgaven av MBE-merkede T-skjorten som ikke har noen konkurrenter.

I tilfelle av ODM-kontrakter beholder produsenten (Yingyan) eierskapet til det opprinnelige designet med mindre klienten kjøper en eksklusiv lisens. Dette betyr at Yingyan kan selge samme ODM-design for en hverdagshue til to ulike klienter, så lenge ingen av dem har eksklusiv lisens for immaterielle rettigheter. For eksempel, hvis kunde A velger Yingyans ODM-design for strikkekjole og ikke betaler for eksklusivitet, kan Yingyan senere selge det samme designet til kunde B (kanskje i en annen farge). Denne ordningen utgjør ikke noe problem for klienter, som små merker som konkurrerer på pris fremfor unik stil, og som ikke bryr seg om at produktene deres deler et felles grunnleggende design. Men for klienter som ønsker noe virkelig unikt, vil ODM kanskje ikke fungere med mindre de betaler et betydelig merbeløp for designeierskap, noe som i deres tilfelle er forståelig.

Yingyan jobber hardt for å være IP-konform i begge modellene, spesielt med mange av sine japanske kunder hvis kultur setter stor pris på IP-beskyttelse. For OEM-bestillinger sørger de for at ingen gjenbruksbare kundedesign beholdes. Med ODM-bestillinger er de åpne om design er tilgjengelig for flere kunder, eller så kan andre design gjøres eksklusive.

Produksjonstid og kostnad: Raskt mot fleksibelt

Til slutt, men absolutt ikke minst, er det en betydelig forskjell med hensyn til tid og produksjonskostnader mellom OEM og ODM. Dette handler vanligvis om designarbeid. OEM tar ofte lenger tid på grunn av all kommunikasjon frem og tilbake. Kunden sender et design, og deretter lager Yingyan et mønster (med bruk av spesialstoff hvis nødvendig). Kunden ser på mønsteret og ber om justeringer, så Yingyan modifiserer mønsteret, og hele denne prosessen kan gjentas flere ganger før noe går i faktisk produksjon. For eksempel vil en OEM-bestilling på 1 000 skreddersydde vevde skjorter ta omtrent 4–6 uker fra godkjenning av design til endelig levering. Kostnadene er høyere spesielt på grunn av alt skreddersømmeriet, inkludert hele den tilpassede ordren, innkjøp av spesielle garn, omstilling av produksjonslinjer for det unike designet og den gjentatte arbeidstiden for å lage nye mønstre.

ODM skiller seg ut som en tid- og kostnadseffektiv løsning fordi designfasen allerede er fullført. Med Yingray for ODM-produkter vurderes stoffet, mønsteret fastsettes, og selv prøvebatcher forberedes. Dermed kan produksjonen starte innen 1–2 uker hvis en kunde velger et design for en ODM POLO-skjorte, og det vil ikke være behov for prøvejusteringer (med mindre kunden ber om mindre endringer som brodering). Kostnadene er også lavere: Yingray kan bruke standard lagervarer og gjenbruke gamle designstoff, noe som gjør at de kan sette konkurransedyktige priser. For eksempel kan en ODM-bestilling på 500 strikkede gensere fullføres på 2–3 uker og er priset 15–20 % billigere sammenlignet med en OEM-bestilling i samme kvantum.

Det vil ikkje seie at OEM er "verre", det er berre eit spørsmål om vilkåre. Til dømes kan eit merke i Japan planleggje å lansere ei ny samling, og for å oppnå dette kan det vere verdt å vente i seks veker på OEM ODM for å få laga noko unikt. Men ein liten seljar som treng å fylle på med kassabel bukse, vil velje ODM fordi det er tilgjengeleg på 2 veker. I begge tilfelle er ein ein-rumpeblikk-tjeneste laga for å gjere det. For OEM kan Yingray halte alt fra stoff til eksport til resten av verda. For ODM er prosessen endå meir effektiv fordi dei har utvikla stoff i avansert stand.